Israels klagerop gav profeten Moses

Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å se Gud. Og Herren sa: Jeg har så visst sett mitt folks nød i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop over slavefogdene og jeg vet hva de lider. Nå er jeg steget ned for å utfri dem fra Egypternes hånd. Jeg skal føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning.(2.Mos.3.6c-8b.).

Men ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet voktet han det. (Hos.12.14.).

Israel ropte til Gud og profetinnen Debora talte

Israels barn ropte til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner, og Israels barn var i hård trengsel i tjue år. Og Debora, en profetinne, Lappidots hustru, dømte Israel på denne tiden. .... Hun sendte bud og kalte til seg Barak, Abinoams sønn, fra Kedes i Naftali og sa til ham: Hør hva Herren, Israels Gud, har befalt: Gå av sted og dra opp i Tabor-fjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftalis sønner og av Sebulons sønner! (Dom.4.3,4 og 6.).

Israel sukket etter Herren og profeten Samuel talte

Da sukket hele Israels hus etter Herren. Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom dere vender om til Herren av hele deres hjerte, .... vend hjertene til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri dere av filistrenes hånd. (1.Sam.2b-3.).

Juda faster og ber; profeten Jahasiel taler

Det kommer en stor hær mot deg fra den andre siden av havet, fra Syria. De er alt kommet Haseson-Tamar, det er En-Gedi. Da ble Josafat redd. Han vendte seg i bønn til Herren og lyste ut en faste over hele Juda. Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren. (2.Krøn.20.2b-4a.).

Da kom Herrens Ånd over levitten Jahasiel .... Og han sa: .... Så sier Herren til dere: Frykt ikke! Denne store hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds. (V. 14-15.).

Tro på hans profeter , så skal dere ha lykken med dere! (V. 20e.).

Dette har sin motsvarighet i den nytestamentlige menigheten. Gud taler når vi søker han og profetene er på plass:

Profeter faster og verdensevangelisasjonen fødes

I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere .... Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! (Ap.3.1-2.).

Antiokia-menigheten fastet og ba. Da talte Gud gjennom profetene. Verdensevangelisasjonen ble født gjennom profetene. Barnabas og Paulus blir tatt ut til sine apostoliske tjenester. (Ap.13.1-3.).

Åpenbarelser gir en bønnens mann frelse

Han (Kornelius) var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus. Han gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud. En dag, det var omkring den niende time, så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: Kornelius! Kornelius stirret forferdet på ham og sa: Hva er det, herre? Engelen svarte ham: Dine bønner og almisser har steget opp for Guds åsyn, så han er blitt minnet om deg. Send nå noen menn til Joppe for å hente til deg en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter.
(Ap.10.2-5.).

.... mens de var på vei .... gikk Peter opp på taket for å be. .... Han ble da sulten og ville ha noe å ete. Mens de nå laget i stand, kom det en henrykkelse over ham. Han ser himmelen åpnet, og noe som kommer dalende ned. Det så ut som en stor linduk som ble senket ned på jorden etter de fire hjørnene. På den var det alle slags firbente dyr og jordens kryp og himmelens fugler. Og en røst kom til ham: Stå opp, Peter, slakt og et! Men Peter svarte: På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent. Og en røst kom igjen til ham, for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent. Dette hendte tre ganger .... Peter var i villrede med seg selv om hva dette synet som han hadde sett, skulle bety, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius ved døren. De hadde spurt seg frem til Simons hus. .... Mens Peter grunnet på synet, sa Ånden til ham: Se: her er tre menn som leter etter deg. Stå opp og gå ned. Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.
(Ap.10.9-20.).

Her ser vi det samme i apostlenes funksjon. En bønnens mann trenger frelse, evangeliet. Gud gir apostelen Peter en typisk profetisk åpenbarelse.* I dette kompendium skal vi ikke gå mye inn på apostlenes tjeneste. Dette er et kompendium om profetens tjeneste. Bønn aktiverer imidlertid den profetiske dimensjon, det være seg gjennom apostler, profeter eller, sjeldnere, gjennom andre. Guds beste vilje er at det profetiske manifisteres gjennom flere - både apostler, profeter og andre. (Apropos frelse kontra det profetiske: 1.Kor.14.24-25)

La oss søke Gud og ta imot profetenes ord!

Kom, la oss tilbe og bøye kne, la oss knele for Herren vår Skaper! For han er vår Gud og vi er det folk han før, den hjord** hans hånd leder. Å, om dere i dag ville høre hans røst**! Forherd ikke deres hjerte, slik som ved Meriba, slik som på Massadagen i ørkenen!
(Salm.95.6-8)

**I ørkenen var profeten Moses Guds røst. (5.Mos.28.15,1. Sml. profeten Johannes døperen, røsten av en som roper. Mat.3.3; Joh.1.23. Se også Samuel. 1.Sam.28.18.). Ved profeten Moses ble hjorden ledet. (Hos.12.14.). Folket ville ikke høre på profeten. Derfor forkastet Gud den generasjonen.